Respekt er mellomgrunnen mellom avstand og engasjement |
Respekt er kombinasjonen av medfølelse og å holde nok avstand
Respekt (mellom mennesker, men også for dyr) er spenningsfeltet mellom å være opptatt og å holde nok avstand. Her ved Animal Freedom defineres respekt som spenningsfeltet mellom å være opptatt ("kjærlighet") og å holde den riktige avstanden. Vel (godt) se på, men ikke røre. Vel være glad i, men ikke holde (for) fast i.
Respekt er bygd opp av to atskilte elementer som skal tilpasses samtidig. Kommer man for nær så er det ikke rett og holder man for mye avstand er det heller ikke rett. Når man er for opptatt av den andre virker det kvelende og når man ikke viser medkjensle, så er det heller ikke rett.
Det som gjør det å vise respekt enda mere vanskelig for menneskebarn er at mennesker neppe forklarer sine barn hva det betyr å vise respekt. Fra foreldrenes strenge tone når de sier "ha for engangs skyld litt mer respekt!" skal et barn slutte at budskapet er at man ikke kan gjøre og si hva man vil. Hva det er som man egentlig bør gjøre, fortelles nesten aldri når det gjelder respekt. Det gjør det vanskelig å lære å vise respekt. |
| Mennesket er verdens mektigste dyr. Når mennesket ikke setter grenser for seg selv og andre har dyr (for eksempel i husdyrbruk) og natur ikke noe (rom for) liv. Ved å sette grenser er det viktig å konkret hjemle det som er uønsket og holde den ønskelige oppførselen så åpen som mulig er. Kjærlighet og frihet egner seg til å definere negativt, det vil si å være konkret over hva de ikke er. Freedom (and love) defined, is freedom denied. Fordi mennesker og dyr av natur ikke synes at det er selvfølgelig at regler gjelder dem selv òg, skal respekt liksom bli tvunget fram. Før i tida ble respekt tvunget fram gjennom (sportslige) slagsmål. Denne måten tilpasses også av dyr for å grunnlegge en innbyrdes rekkefølge som dyr respekterer etterpå. Men så fort et dyr viser tegn på svakhet, tar dyrene opp kampen for å komme seg opp i rekkefølgen. Tvang fører altså midlertidig til respekt og vekker (underjordisk og tålmodig)motstand.
Det ville være finere, om mennesker av seg selv viste respekt for dyr. Respekt bør føre til en sunn balanse, som ikke lenger er resultatet av like motkrefter. Det blir enda finere når mennesker søker denne balansen ut fra en positiv vilje, og ikke bare fra økonomiske overveielser. Det er derfor av interesse at mennesker av seg selv utvikler kjærlighet for alt som lever. Det er et positivt menneskebilde, men skal ikke tilpasses naivt. Det er ikke slik at det går bra av seg selv når mennesker får anledningen til å selv være ansvarsfulle for å vise respekt. Det er å tillate på grunn av likegyldighet. |
 |
| En som har småbarn, tar vare på at huset innredes slik at en krabbende unge ikke kan gjøre mye skade. Også naturen innrettes ofte slik at det trenges nesten ikke noe tilsyn. Grunnvannstanden økes slik at sårbare områder av seg selv blir utiltrekkende for å tre i. Dette er en negativ grunn til å holde den riktige avstanden, men har som fordel at det ikke er nødvendig å bygge et gjerde.
Mennesker er glade i dyr, men hva er grunnen til denne dyrekjærlighet? I naturen vil mennesker komme seg så nær dyr som mulig. Selvfølgelig vil man kunne se et dyr så godt som mulig, en kikkert hjelper da. Når man kommer for nær, forstyrres dyret og må det flykte. Det er, unntatt i brede tida, ikke et stort problem. Noen velger å holde dyr i huset, slik at dyret alltid er til stede for å nyte som hus felle. Det er egentlig en litt selviske grunn for å nyte dyr. I tilfellet til hunder og katter er denne selviskhet ikke så verst, fordi i allmenheten kan dyret leve fint i nærheten av mennesker og deres livsomstendigheter. |
 Det ville være best hvis mennesker så mye som mulig ville sette dyr i stand til å greie seg i naturlige omgivelser. En økologisk hovedstruktur er optimal til dette formålet, fordi dyret kan vandre til andre biotoper når det blir tvunget dertil av overbefolkning eller matmangel. Når det så ikke drives jakt på dyret i forbindelse med lystjakt eller eietrang, skal dyret i naturen lære å vurdere mennesket som et vesen som ikke er en fare for den egen frihet. Først da skal et sannt møte mellom mennesket og dyret finne sted og kan sann respekt ble vist. Utfallet er da alltid at hver går sin egen vei. Lik som ved sanne kjærlighetens kvalitet blir det å lage kontakt og det å la være fri avvekslet og opplevd i frihet. Et bilde er et minne som viser mer respekt enn et jaktpokal. |
|
|
|
|
|
